Da er jeg tilbake i Skien, og tar vare på pappaen min for enda en uke! Det er godt å tilbringe tid sammen med han, og jeg syns det er godt å være hjemme.
I går og i dag har jeg lært meg hvordan man skylder i gjennom drenene. Ikke fordi jeg skal gjøre det, men fordi jeg da har peil på hva som skal gjøres. Vi har hatt noen jenter innom fra hjemmesykepleien som ikke har vært borti dette, og da kan jeg fra nå av forklare hva de skal gjøre. Noen har nemlig spurt pappa om hvordan, og der syns jeg faktisk grensen går! Da får de heller mase på meg...! Han skal få lov til å slippe å bruke tid på dette, eller ha tanker på hva som skal gjøres og ikke gjøres!
Vi fikk pappa opp til middag i dag, siden vi hadde besøk. Han har vært oppe noen timer pr dag denne uken, særlig til middag. Han blomstrer opp når han er hjemme, og han spiser godt! Og nå som vi ikke er noe redde for å ha han hjemme lenger, så er det jo bare en fryd!
Han sier ofte at dagene på sykehuset er så forferdelig lange, og ensomme. Tiltross for at vi besøker han flere ganger om dagen, så er det nok det! Kan godt forestille meg at det blir veldig lange dager... Så det er kanskje ikke så rart at han har aller mest lyst til å være hjemme i sitt eget hus. Litt rart å være her så ofte som jeg har vært her i det siste, og over så lang tid. Det er en vane sak, men det er jo barndomshjemmet mitt. Så overgangen er ikke så altfor stor :-) Det viktigste for meg er at vi stiller opp nå som han trenger oss! Alt det beste for pappaen min!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar