Har akkurat vært på sykehuset igjen, og jeg har alltid en ekkel følelse hver gang jeg drar derfra! Vet ikke helt hvorfor denne følelsen kommer, men det er liksom ikke noe jeg klarer helt å sette ord på heller. Liker mye bedre å ha han hjemme hos oss, selv om det betyr mer ansvar...
Formen er den sammen, og han har heldigvis ikke hatt feber. Men han svetter fælt, og jeg ser at antibiotikaen gjør han veldig trøtt. Han prøver å følge med på samtalene, men døser stadig bort. Hadde jeg bare kunnet gjort noe for han...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar