onsdag 21. juli 2010

Tålmodighetsprøve...

...eller hva nå enn man kan kalle det! Jeg prøver iallefall å være så tålmodig jeg bare kan om dagen, og spesielt på diverse kommentarer som jeg får servert! Vi er alle inne i en vanskelig periode, så tålmodigheten er vel en ting vi må være i besittelse av for at alt skal gå....?!?!

Det værste av alt er at jeg må begynne å være litt mer tålmodig med meg selv! For denne samvittigheten gnager meg helt inn til margen. Jeg skulle ønske jeg bare kunne legge hele livet mitt på hylla om dagen, og bare konsentrere meg på pappa. Dessverre så sier kroppen min stopp, og jeg må ha pusterom inni mellom slagene! Og når jeg må ha pusterom, så gnager samvittigheten... En evig spiral som bare går nedover og nedover!!

Jeg har jobbet så mye med meg selv de siste 3 årene, og jeg er så livredd for å havne i kjelleren igjen. Med en ME diagnose på skuldrene, så er denne situasjonen helt utrolig vanskelig. Særlig fordi jeg ikke ønsker å slippe pappa ut av syne! Vil være hos han hele tiden! Men er jeg egoistisk om jeg sier at jeg tross alt skal ha et liv etter dette også?? At jeg skal kunne stå oppreist etter dette?? Og hva om jeg sliter meg helt ut igjen, og havner rett i kjelleren igjen... Hva slags hjelp er jeg da for de der hjemme???

Jeg skal tilbake til Skien på fredag, og da skal jeg iallefall være frem til onsdag. De der hjemme trenger også et pusterom, og det er jo helt forståelig!

Jeg er veldig veldig innforstått med det de sier "at kreft er ikke en enmannssykdom, det er en hel families sykdom". Det har vi fått kjenne på kroppen alle sammen den siste tiden, og jeg må jo si at denne pendlingen mellom sykehusene har vært det værste. Aldri og vite hvor pappa er, og aldri kunne planlegge noe som helst. For en person som liker struktur og planlegging, så føles det ut som om hele livet er helt oppi en miksmaster som bare går rundt og rundt. Og det på full guffe...

Så livet mitt er et kaos! Et sabla kaos som jeg ikke helt klarer å fungere i... Så jeg sier bare "hjelp meg" til de som kan, og de som vet! Fordi jeg finner ingen løsning på dette....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar