Noen dager er bra, og andre dager er harde - i dag er vel dagen helt sånn passe!
Jeg er sliten og trøtt, enda jeg får nok søvn... Sinne har gått litt tilbake nå, og jeg håper det ikke kommer igjen på en stund. Vil bruke den energien jeg har til å konsenterer meg om pappa og familien. Merker at tankene ofte går dit hen jeg ikke vil at de skal gå, og at jeg i det store og det hele tenker veldig mye! Tror det er selve tankene mine som gjør meg sliten...
Det er egentlig ganske vondt å være så redd, og jeg klarer ikke forestille meg et liv uten pappa. Frykten og redselen øker for hver dag, og det skremmer meg noe utrolig. Vil helst slippe å tenke på fremtiden, så hvorfor dveler tankene så da?!?!? Jeg klarer ikke å la være å tenke på å miste pappa, og jeg klarer ikke å la være å tenke på hvordan jeg vil ha det når han ikke er her lenger... Er jeg egoistisk da?? Det er jo ikke jeg som er syk, det er han! Det er ikke meg det er synd på, det er han! Så hvorfor er jeg så opptatt av hvordan jeg får det?!?!? Det er jo han som skal dø...
Hei snuppa. Egoistisk vil jeg ikke si at du er. Og jeg skjønner veldig godt tankene dine.Jeg sitter selv med sånne tanker med mamma.Det er vondt!Vi alle vet at den dagen vil komme. Men dessverre er det noen av oss som får oppleve det alt for tidlig.Det er normalt å ha de tankene du har.Så er det sånn at alle takler dette forskjellig.Noen vil ikke snakke om det, mens andre vil gjerne fortelle hvordan man skal takle dette. Jeg har/er oppi dette. Jeg tror det er viktig å prøve å dra frem possitive tanker.Jeg sier ikke det er lett eller at det er så mange possitive tanker å dra frem, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg vet at du skjønner hva jeg mener. Stor klem til deg og dine.
SvarSlett