tirsdag 17. august 2010

Fremdeles tomrom...

...og etter som jeg har hørt fra andre i samme situasjon....det kommer til å vare en stund!

Tristheten er over meg hele tiden, selv om jeg ikke helt tror at sorgprosessen er i gang. Det er jo så mye og ordne med alt og alle, og jeg føler ikke at jeg får satt meg ned og tenkt over hva som egentlig har skjedd! Begravelsen er over, og nå er det alt på "papiret" som må fikses...

...når starter sorgprosessen, mon tro? Føler liksom at det ikke har skjedd! At pappa ikke er død, og at han snart kommer tilbake... Sitter med klokka hans i hånden min, og føler en stor tristhet! Skal jeg virkelig ikke få se pappaen min igjen?!?!?! Hele begravelsen virker nå som en ut-av-kroppen-opplevelse som egentlig ikke har skjedd...

Men begravelsen har faktisk funnet sted...

Selve sermonien gikk fint, og det ble en verdig avslutning. Jeg laget heftet, og vi plukket ut sangene selv. Sanger som hadde betydning for oss, og som gjenspeilet mye av det pappaen vår sto for. Og det tror jeg vi fikk frem i minnetalen også! Den ble skrevet av meg med god hjelp fra brødre, svigerinne og kjæresten til pappa. Og det var befriende å få høre at mange syns det var en fin avslutning!

Et dikt ble lest opp i kirken, og det går som følger...

Fell ikkje tårar på grava mi,
eg er ikkje der, mi sjel er fri.
Du finn meg i vinden , som stryk ditt kinn,
i snøen som funklar, og gler ditt sinn.

Eg er sola som gyller din åker og eng
eg er fuglen som sirklar på lette veng.
Når du vaknar til stille morgongry,
er det eg som er hjå deg, i tanken på ny.

Du finn meg i stjerna, som lyser din veg,
sjå etter kjærleik, då finner du meg.
Fell ikkje tårar på grava mi,
eg er ikkje der, mi sjel er fri.


Dette diktet er bare så fint, og det hjelper meg i sorgen! Jeg vet dessverre ikke hvem som har skrevet dette, så unnskyld til den som har skrevet det og jeg ikke har nevnt deg!

Og så ble kisten båret ut mens soundtracket til Hjortejegeren ble spilt - en av pappas favorittfilmer...

1 kommentar: