torsdag 20. januar 2011

Lenge siden...

Bloggen min har ligget dø nå i lang tid, og det er egentlig fordi jeg ikke har klart å sette ord på mine følelser rundt pappas bortgang. Det har liksom snudd seg helt for meg, og jeg klarer ikke gråte i ett rom med andre i... Før kunne jeg rett som det var ty til tårene, siden jeg er et følelsemenneske av dimensjoner. Så hva har skjedd med meg?

Savnet er så stort og sårt at jeg føler at jeg kjenner tårene presse på bare jeg tenker på pappa, og jeg føler at jeg har så mye tid å tenke på det. I bilen på vei til jobb, i bilen hjem fra jobb, før jeg sovner, om natten og når jeg våkner... Jeg kjenner at jeg har lyst til å slå noen, eller hyle høyt! Vil ha denne følelsen ut, så hvorfor stenges den så inne?!?! Kanskje jeg er i ferd med å bli gal av savnet... Mens jeg sitter her å skriver, så kommer følelsene buldrende opp igjen og tårene sprenger på. Jeg sitter her alene på kontoret mitt, og klarer nesten ikke å gråte for meg selv en gang...

Jeg bare ante ikke at man kunne savne en person så mye... Det gjør vondt i hele kroppen bare jeg tenker på at jeg ALDRI skal få se han igjen!! Det er vanskelig å puste, og jeg føler meg nesten syk :-(

Jeg vet at savnet alltid vil være der, men vil det alltid gjøre så vondt som nå?!?!

"Kjære Pappa,

hvorfor måtte du reise fra meg så tidlig? Hvorfor lot du meg være alene her? Jeg vet at du alltid har sagt at jeg må stå på egne ben, men jeg tror ikke jeg klarer dette uten deg! Kan du være så snill å fortelle meg hvordan jeg skal komme meg gjennom dette?

Jeg har så lyst til å fortelle deg om det nye fine rekkehuset vi har kjøpt, og at jeg har fått den perfekte jobben. At jeg allerede nå skal få reise til USA med jobben, og at jeg har fått stort ansvar. Vil at du skal være stolt av meg, og gi meg en klem.

Men du er ikke der, og jeg kan ikke gi deg en klem...

Det ringer aldri på telefonen min med "kanskje kommer kongen" lenger, og jeg får aldri kjeft fordi jeg ikke ringer brødrene mine... Jeg vil ha kjeft fordi jeg ikke ringer dem! Jeg vil at du skal ringe meg og si at nå er det på tide jeg kommer hjem til Skien snart!

Alt er så stille...

Alt er så tom...

Alt er så ensomt...

...uten deg!!

Jeg er glad i deg, papsen min!"

Jeg savner deg, pappa!!

1 kommentar:

  1. Jag beklagar stort förlusten av din pappa och önskar dig lycka till med ditt nya jobb och det nya huset.

    SvarSlett