....med meg?!?!?! Jeg som har uttrykt følelser gjennom hele prosessen føler meg helt "forstoppet" og klarer ikke å gråte...
Er jeg i sjokk? Eller er jeg bare kommet over i et annet stadie?
Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer med meg, og jeg vet ikke om det er bra eller dårlig heller?!?!? Alt er en bare masse spørsmål til meg selv som jeg ikke klarer å svare på! Eller er det fordi jeg ikke vil ha svaret... Hvorfor får jeg ikke meg selv til å gråte, og hvorfor er jeg plutselig blitt så hard?!?! Pappa har blitt veldig mye dårligere på denne uken som har gått, og jeg ble veldig sjokket da jeg så han i dag. Har vært hjemme i Oslo noen dager, og han virker MYE dårligere. Er han på vei inn i siste fasen, eller har han bare hatt en usedvanlig dårlig dag i dag? Kan noen hjelpe meg å få svar på dette... For jeg vet ikke noenting....!
Lurer kanskje på om jeg skal ringe til Pallativ i morgen, for å få litt svar på ting jeg lurer på. Av og til i dag, så har jeg ikke fått svar fra pappa på tiltale. Han ser på meg, men han virker helt fjern... Andre ganger så svarer han direkte, og virker klar, for så å gå tilbake til dette "fjerne" uttrykket! Skjønner ingenting jeg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette! Har pappa hjemme, og heldigvis så har jeg god støtte og hjelp fra hjemmesykepleien. Men jeg er allikvel redd for hva som kan skje...
Det viktigste er iallefall at jeg nå er hjemme hos pappa, og kan føle at jeg stiller 100 % opp for han...
Jeg er så glad i pappaen min!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar