...sitter jeg med, og skjønner ikke helt hva som har skjedd! Alt ble veldig kaotisk i går, og alt gikk så fort! Jeg sitter igjen her og føler at hele gårsdagen er uvirkelig, og at pappa bare er på sykehuset...
...men det er han jo ikke! Han er død, og det skjedde i går tidlig...
Jeg mangler ord for hva jeg skal skrive, og hva jeg også føler! Det er et tomrom som bare virker helt tomt, veldig tomt og veldig stille...
...er pappa virkelig borte?!?! For alltid?!?!?!
Et nytt kapittel begynner nå, et liv uten pappa... Og alt jeg vet er at det kommer til å bli et stort savn inne i meg for resten av livet!
sender deg mange tanker, og håper du klare rå slappe av mellom slagene. Du er inne i tøffe dager nå, vennen. som du sier så er du nå kommet over i dagene etter pappa. Jeg klarer ikke å se for meg et liv uten pappa selv, og har så utrolig vondt av deg nå, men du er i mine tanker. Ta en time om gangen, og gjør det du klarer. Stor klem
SvarSlettKondolerer, kjære deg.........
SvarSlett*klemmer*
Kondolerer, og beklager sorgen, det tar tid, men husk du er ikke alene i verden som skall igjennom det.
SvarSlettHilsen fra en veldig ytterlig bekjent.